Moro, moro, moro!!!
Først må jeg bare si at jeg ikke har fått belastningsskade av for mye trening! He, he ingen stor sjanse for det, jeg er av den forsiktige typen… Selv om jeg må innrømme at jeg kjenner at kroppen blir belastet mer enn tidligere, og særlig lymfødemet mitt er veldig kranglete. Men det er vanskelig, når man er så motivert, å begrense treningen til det forsvarlige! Og jeg må innrømme at jeg føler meg litt sløv når jeg står over øvelser på fellestreninger fordi jeg er redd for belastningen, men det må nok til hvis jeg skal klare å gjennomføre. Det er jo faktisk gøy å trene når man får et støtteapparat, ikke bare bestående av trenere og andre sofagriser, men også masse oppmuntring fra lokalsamfunnet forørvig! Og det er gøy å trene når man merker at formen faktisk blir bedre! 
Jeg var ute på vårens første sykkeltur i går. Etter å ha sittet i møter hele dagen, og kjørt tur-retur Gardermoen, kjente jeg at jeg bare måtte ut! Tenkte jeg skulle starte veldig forsiktig og la opp til en rute på 6-7 km (mest for å skåne rumpa mot for stor belastning, den blir nemlig veldig øm når man ikke har syklet på en stund…). Men det var altså så morsomt å sykle! Jeg fikk ny sykkel i sommer og var ute på noen turer i løpet av sommeren og høsten, men forskjellen fra de turene var enorm! Det gikk mye lettere å tråkke opp alle bakker, pusten var vesentlig bedre og ikke ble rumpa så øm heller, merker egentlig ikke noe i dag… Så turen ble forlenget og endte på 13 km. Det høres ikke så mye ut for mange, men med innlagte intervaller og litt styrketrening etterpå, ble det faktisk en helt grei treningsøkt for meg .
Jeg tror jeg endelig kan begynne å høste av både den innsatsen og tålmodigheten jeg har investert disse månedene! Nå er jeg supermotivert for å fortsette!
Herlig! Stå på videre
Veldig bra Mona! Du har vært utrolig flink, og gjort treningen på beste måte, det viser seg jo nå
Klapp deg selv på skulderen og flyt videre på god-følelse 