Erfaringer etter et par uker
Enda så magisk det føles å ha fått trenere i norgeseliten; man blir omtrent like sprek av det som å være støttemedlem på Spenst. For å komme i form må man svette selv. Men nå står noen og smiler bredt til meg når det gjør som vondest.
Styrke og spenst må til. Jeg har fått et noe anstrengt forhold til planken etter et par ukers bekjentskap, spenst er logisk og nødvendig. Jeg tror dog ennå ikke helt på at det virkelig er nødvendig med armhevninger før Kristinaløpet. Men jeg gjør det og krysser av. De vet nok hva de snakker om. Jeg, som mange andre har bare løpt i vei, men med god hjelp skal riktig armføring, fottavvikling, kroppsholdning og disposisjon nå spare meg for mangfoldige sekunder. Økter planlegges på forhånd, og går kjappere og mer diskret inn i den daglige tralten enn fryktet. Tester og deretter kort-og langsiktige mål er finfin motivasjon.
Og jeg har fortsatt tid til å sitte i sofaen. Det gjør bare vondt i rompa.
