Noen tanker….
Siden mine ankler er noen sveklinger, har jeg fått øvelser som skal gjøre anklene mine sterkere. Sterke nok til å bære meg under et løp, uten at det kommer for mye smerter i leggene og ryggen.
Eksempel på øvelser er:
SIV I VINDEN: Stå rett opp og ned. Beveg kroppen fram og
tilbake uten at bena flyttes – slik som et siv
svaier i vinden. Begynn med store utslag og
gjør de gradvis mindre til du står helt stille.
KNEBØY: Stå med føttene i skulderbreddes avstand.
Bøy ned til ca. 90 grader i knærne og press
opp igjen. Hold ryggen rett og blikket fram.
Alternativt kan den dype sittestillingen holdes
i noen sekunder før du presser opp igjen.
TÅHEV: Stå på gulvet med ca hoftebreddes avstand
mellom føttene. Løft hælene og press opp til
tåstående. Vend tilbage til utgangsstillingen
og gjenta. Øvelsen kan gjøres med eller uten
støtte.
Det tas hver dag, gjerne foran tv, eller når du står ved oppvaskbenken, eller lage mat. Eller når du pusser tennene…. Prøve å innlempe det som daglige rutiner, så blir anklene sterkere etterhvert… Og det er målet mitt.
Tanker om Kristanialøpet… Da jeg meldte meg på, trodde jeg at vi MÅTTE LØPE gjennom hele løpet på 5 km. Ved påmelding trodde jeg at jeg skulle bli så trent at jeg kunne klare å løpe 5 km. Men etterhvert som ukene gikk, ble jeg mer og mer skeptisk. Svake og vonde ankler, vond rygg, hvordan skal jeg pokker klare å løpe 5 km… Jeg ble helt svett av tanken…
Men etter å ha pratet med Hilde og Terje, så forstod jeg at vi IKKE MÅTTE løpe hele 5 km. Vi kunne gå, eller løpe, eller ha en slags intervall som løpig og gåing gjennom hele løpet. Målet med TB-aktiv var for at vi skulle endre oss fra å bli skikkelige sofagriser, til noen sprekinger. Man kan sette sine egne definsjoner på hva sprekninger er. Men for meg er det å kunne klare å komme meg ut, ta en eller annen form for trening. Det kan være rask gå tur, enten alene eller med familien. Eller så kan det bli sykkelturer, enten alene eller sammen med familien. Være med venner ut på stranda til en eller to runder med strandvolleyball. Bare det å komme ut av sofaen skal være målet, og bevege oss mere. Og at målet skal vare lenger enn Kristania løpet. Altså skal vi ikke etter at Kristania – løpet bare sette oss på sofaen og si: Puh, nå er Kristania-løpet unnagjort, og plikten for TB-aktiv gjort med god samvittighet. Da har vi tenkt helt feil, for det var ikke målet til TB-aktiv arrangørene. Målet var at vi skal etter endt Kristania-løp finne trening så morsom at vi FORTSETTER med å trene!
